Add task 3

Exercise 3/figures/3b.tex

@@ -0,0 +1,3 @@
+\begin{tikzpicture}
+  \draw (0,0) ellipse (2cm and 1cm);
+\end{tikzpicture}

Exercise 3/figures/4a.tex

@@ -0,0 +1,34 @@
+\begin{tikzpicture}[
+  my angle/.style={
+    draw, <->,
+    angle eccentricity=1.3,
+    angle radius=9mm
+  }
+]
+
+% coordinate axis
+\draw[<->] (-2.5,0) -- (2.5,0);
+\draw[<->] (0,-2.5) -- (0,2.5);
+
+% circle
+\draw (0,0) circle (2cm);
+
+% coordinates
+\coordinate (A)  at ( 2,0);
+\coordinate (B)  at ( 0,2);
+\coordinate (C)  at (-2,0);
+\coordinate (D)  at (0,-2);
+
+%
+\coordinate                 (O) at ( 0:0);
+
+\draw (C) node[anchor=north east] {-1};
+
+% angles
+\shorthandoff{"}
+\pic[my angle, "$-\pi$"]      {angle = C--O--A};
+\pic[my angle, "$\pi$"]      {angle = A--O--C};
+\shorthandon{"}
+
+% \coordinate[pin=300:{$(0,-1)$}] (sinTheta) at (C);
+\end{tikzpicture}

Exercise 3/main.tex

@@ -0,0 +1,45 @@
+\documentclass{article}
+
+\input{../lib/lib.tex}
+
+\begin{document}
+  
+  \thispagestyle{plain}
+  \tittel
+  \tableofcontents
+
+  \newpage
+
+  \section{Forberedende oppgaver}
+  \begin{oppgaver}
+    
+    \oppg
+    \input{tasks/1.tex}
+
+    \oppg
+    \input{tasks/2.tex}
+
+  \end{oppgaver}
+
+  \newpage
+
+  \section{Innleveringsoppgaver}
+  \begin{oppgaver}
+
+    \setoppg{2}
+
+    \oppg
+    \input{tasks/3.tex}
+
+    \oppg
+    \input{tasks/4.tex}
+
+    \oppg
+    \input{tasks/5.tex}
+
+    \oppg
+    \input{tasks/6.tex}
+    
+  \end{oppgaver}
+
+\end{document}

Exercise 3/tasks/1.tex

@@ -0,0 +1,8 @@
+\renewcommand{\labelenumii}{\arabic{enumii}.}
+\begin{enumerate}
+  \item \[ 100^{-\frac{1}{2}} = \frac{1}{100^\frac{1}{2}} = \frac{1}{\sqrt{100}} = \frac{1}{10} \]
+  \item \[2^{log_2\left(2020\right)} = 2020\]
+  \item \[ sin(-2020\pi) \rightarrow -2020 \bmod 1 = 0 \Leftrightarrow sin(-2020\pi) = 0\]
+  \item \[\sqrt{y^2} = \pm y \]
+  \item \[\left(\sqrt{y}\right)^2 = \left(y^{\frac{1}{2}}\right)^2 = y^\frac{1}{2} \cdot y^\frac{1}{2} = y^\frac{2}{2} = \sqrt{y^2} = \pm y \]
+\end{enumerate}

Exercise 3/tasks/2.tex

@@ -0,0 +1,5 @@
+\[ \frac{1}{(x-0.5)(x+3)} \]
+
+Uttrykket er udefinert når nevneren blir 0 fordi man ikke kan dele på 0.
+
+Dette skjer ved $x \in \{-3, 0.5\}$

Exercise 3/tasks/3.tex

@@ -0,0 +1,33 @@
+\begin{deloppgaver}
+  \delo
+    \[ x^2 -6x +y^2 +2y +y = 0 \]
+
+    Vi fullfører kvadratene
+
+    \begin{align*}
+      x^2 -6x + 9 + y^2 +2y + 1 + 7 &= 0 + 9 + 1 \\
+      \left(x-3\right)^2 + \left(y+1\right)^2 + 7 &= 10 \\
+      \left(x-3\right)^2 + \left(y+1\right)^2 &= 3 \\
+    \end{align*}
+
+    Ettersom
+
+    \begin{align*}
+      (x-x_0)^2 + (y-y_0)^2 = r^2
+    \end{align*}
+
+    vet vi at 
+
+    \[ S(3,-1) \text{ og } r=\sqrt{3} \]
+
+  \delo
+    Vi ser at leddene $2y^2$ og $x^2$ har forskjellige koeffisienter. Dette betyr at etter de er faktorisert, så kommer de til å bli vektlagt forskjellig. Uttrykket representerer en ellipse hvor y-aksen har halvparten så stor variasjon som x-aksen
+    
+    \begin{minipage}{0.35\textwidth}
+      \begin{graphbox}
+        \input{figures/3b.tex}
+      \end{graphbox}
+    \end{minipage}
+
+
+\end{deloppgaver}

Exercise 3/tasks/4.tex

@@ -0,0 +1,46 @@
+\begin{deloppgaver}
+  \delo
+    \begin{align*}
+      cos(x) &= -1 \\
+      x &= acos(-1) \\
+      x &= \pm \pi + 2n\pi
+    \end{align*}
+
+    \begin{minipage}{0.42\textwidth}
+      \begin{graphbox}
+        \input{figures/4a.tex}
+      \end{graphbox}
+    \end{minipage}
+
+
+    Ettersom forskjellen mellom $\pi$ og $-\pi$ er $2\pi$ som er et element i $2n\pi$, kan vi slå sammen svarene og si at
+
+    \[ x = \pi + 2n\pi \]
+
+  \delo
+    \[cos(2x)=1-2sin^2(x)\]
+
+    Vi substituerer $cos(2x)=cos^2(x)-sin^2(x)$ og $cos^2(x)+sin^2(x)=1$
+
+    \begin{align*}
+      cos^2(x)-sin^2(x) &= cos^2(x)+sin^2(x) - 2sin^2(x) \\
+      cos^2(x) &= cos^2(x)+2sin^2(x) - 2sin^2(x) \\
+      cos^2(x) &= cos^2(x) 
+    \end{align*}
+  
+  \delo
+    \[cos(\frac{\pi}{8})\]
+
+    Vi bruker
+
+    \[ sin(2a) = 2 sin(a)cos(a) \]
+
+    Hvor $a = \frac{\pi}{8}$
+
+    \begin{align*}
+      sin\left(\frac{\pi}{4}\right) &= 2sin\left(\frac{\pi}{8}\right)cos\left(\frac{\pi}{8}\right) \\[1em]
+      cos\left(\frac{\pi}{8}\right) &= \frac{sin\left(\frac{\pi}{4}\right)}{2sin\left(\frac{\pi}{8}\right)} \\[1em]
+        &= \frac{\frac{1}{\sqrt{2}}}{2sin\left(\frac{\pi}{8}\right)}
+    \end{align*}
+
+\end{deloppgaver}

Exercise 3/tasks/5.tex

@@ -0,0 +1,15 @@
+\begin{align*}
+  x^2+2x+2 &> 50 \\
+  (x+1)^2 + 1 &> 50 \qquad \text{(første kv. setning)} \\
+  (x+1)^2 &> 49 \\
+  x+1 &> \pm\sqrt{49} \\
+\end{align*}
+
+Vi deler opp likningen
+
+\begin{align*}
+  -\sqrt{49} &< x+1 &&\vee& x+1 &< \sqrt{49} \\
+  -7 &< x+1 &&\vee& x+1 &< 7 \\
+  -8 &< x &&\vee& x &< 6 \\
+\end{align*}
+\[x \in \left(-8,6\right)\]

Exercise 3/tasks/6.tex

@@ -0,0 +1,7 @@
+\begin{deloppgaver}
+  \delo
+    I informatikk så har vi en lov som kalles Moore's lov. Den sier at hvert andre år, vil antall transistorer vi kan plassere på et visst areal være det dobbelte i forhold til to år tidligere. Ettersom dette vil vokse med (og har vokst med) eksponsensiell fart, vil det gi mening å plassere det på en logaritmisk skala. I dette tilfellet, $y = log_2(x)$
+
+  \delo
+    Der hvor en vanlig skala som viser en tallrekke fra 1 til 9 faktisk betyr 1 til 9 av en spesifikk enhet, vil en logaritmisk skala stige eksponsensielt fra 1 til 9. Differansen mellom 1 og 2 er forskjellig fra differansen mellom 2 og 3. Om vi tar $log_{10}$ spesifikt, så vil forskjellen fra 1 til 2 være 10, mens 2 til 3 er 10 til 100. Tallrekken viser $log_{10}(x)$ hvor x er den faktiske verdien.
+\end{deloppgaver}

lib/lib.tex

@@ -26,7 +26,7 @@
 \pgfplotsset{compat=newest}
 
 \author{Øystein Tveit}
-\title{MA0001 Øving 2}
+\title{MA0001 Øving 3}
 
 \input{../lib/titling.tex}