142 lines
8.1 KiB
HTML
142 lines
8.1 KiB
HTML
|
<!DOCTYPE html>
|
|||
|
<html>
|
|||
|
<head>
|
|||
|
<title>Te</title>
|
|||
|
<meta charset="utf-8" />
|
|||
|
<link rel="stylesheet" href="css/article.css">
|
|||
|
</head>
|
|||
|
<body>
|
|||
|
<article>
|
|||
|
<img id="cover" src="img/te.png" alt="Cover image" />
|
|||
|
|
|||
|
<header>
|
|||
|
<h1>Te</h1>
|
|||
|
<p>Tekst: Offline/Thor Håkon "tepose" Bredesen</p>
|
|||
|
<p>Publisert: <time datetime="2014-02-15">2 februar, 2014</time></p>
|
|||
|
</header>
|
|||
|
|
|||
|
<section id="intro">
|
|||
|
<p>Du har neppe sett meg ta en slurk kaffe, for jeg liker ikke
|
|||
|
kaffe. Te derimot, det liker jeg. La meg ta deg med på en kort og overfladisk
|
|||
|
reise inn i teens verden.</p>
|
|||
|
|
|||
|
<p>Tedrikking står sterkt i mange av verdens kulturer. For flere
|
|||
|
tusen år siden ble te brukt som medisin i Kina. I de seneste tiårene har
|
|||
|
forskere startet å se på hva som gjør te bra. Te er også blitt en sosial drikk,
|
|||
|
eller noe du koser deg med alene. For te har mange gode egenskaper som gjør det
|
|||
|
til en sunn drikk, i tillegg til å smake godt.</p>
|
|||
|
</section>
|
|||
|
|
|||
|
<aside id="facts">
|
|||
|
<ul>
|
|||
|
<li>Det amerikanere kaller svart te kaller kineserne for rød te <sup>[<a href="#bib1">1</a>]</sup>.</li>
|
|||
|
<li>Britene drikker omtrent 165 millioner kopper med te hver dag <sup>[<a href="#bib2">2</a>]</sup>.</li>
|
|||
|
<li>Før 1800-tallet ble te brukt som en valuta i Siberia <sup>[<a href="#bib3">3</a>]</sup>.</li>
|
|||
|
</ul>
|
|||
|
</aside>
|
|||
|
|
|||
|
<section>
|
|||
|
<h2>Te er ikke bare te</h2>
|
|||
|
<p>Te er ikke te, eller, te er te, men ikke alt du tror er te er
|
|||
|
te. Den harde sannheten er at te kommer fra planten Camellia sinensis, og gjør
|
|||
|
den ikke det er det ikke te. «Hva med frukt- og urtete?», tenker du kanskje.
|
|||
|
Sorry kompis, det er kun infusjon, tørkede frukter og urter blandet med varmt
|
|||
|
vann!</p>
|
|||
|
|
|||
|
<p>Men før du hopper på toget mitt og proklamerer alt som ikke
|
|||
|
kommer fra den nevnte planten som «ikke ordentlig te», la meg fortelle deg at
|
|||
|
også te er infusjon, siden det er blandet med vann, men det kommer i hvert fall
|
|||
|
fra teplanten. Fra Camellia sinensis får vi grønn, hvit, oolong og svart te. De
|
|||
|
har vidt forskjellige smaker og utseende, til tross for at de kommer fra samme
|
|||
|
plante. Forskjellen ligger i hvordan de blir behandlet etter at de er høstet,
|
|||
|
og også når de blir høstet.</p>
|
|||
|
|
|||
|
<p>Når det lages svart te blir tebladene delvis tørket, rullet,
|
|||
|
fermentert (gjæret) og så tørket helt. Grønn te blir først dampet for at den
|
|||
|
ikke skal gjære, og så blir den rullet og tørket. Oolong te blir fremstilt som
|
|||
|
sort te, men gjærer kortere. Hvit te plukkes kun to ganger i året, og blir kun
|
|||
|
tørket. Det er også den dyreste tesorten av de fire.</p>
|
|||
|
|
|||
|
<p>Te deles inn i ulike kvaliteter. Den høyeste kvaliteten består
|
|||
|
av hele blader. Når tebladene knuses, som gjøres for å lage posete, kalles teen
|
|||
|
for broken. Den laveste kvaliteten av te kalles fannings og dust. Som navnet
|
|||
|
tilsier er dette de skarve restene som ligger igjen etter at teen er blitt
|
|||
|
sortert og knust. Teposer du kjøper i dagligvarebutikkene er som regel fannings
|
|||
|
eller dust. Søsteren min, som er en ihugga tenerd, ser for seg denne kvaliteten
|
|||
|
som oppsopet fra gulvet etter at teen som er verdt å drikke er blitt sortert.
|
|||
|
Hun drikker ikke mye posete.</p>
|
|||
|
|
|||
|
<p>Det er verdt å merke at fannings av eksklusive teblader
|
|||
|
riktignok kan være både dyrere og mer smaksrike enn hele blader av billige
|
|||
|
tevarianter.</p>
|
|||
|
</section>
|
|||
|
|
|||
|
<section>
|
|||
|
<h2>Tehverdagen</h2>
|
|||
|
<p> Behandlingen tebladene gjennomgår etter høsting påvirker smak
|
|||
|
og utseende, men det påvirker også nivået av koffein og hvilke helseeffekter
|
|||
|
teen har. Svart te har mest koffein i seg, omtrent halvparten av en normal
|
|||
|
kaffekopp. Grønn te har halvparten så mye koffein som svart te, og hvit te har
|
|||
|
nesten ikke noe koffein i seg. Svart te og oolong er oppkvikkende, mens hvit og
|
|||
|
grønn te er beroligende. Om du har en treg fordøyelse kan både grønn te og
|
|||
|
svart te sette fortgang i systemet. Te kan virke mot karies og munnsykdommer,
|
|||
|
det gjelder dog bare om du ikke drikker det med sukker eller honning. Sist, men
|
|||
|
ikke minst, senker inntak av te blodtrykket.</p>
|
|||
|
|
|||
|
<p> Jeg spurte søsteren min om hennes tevaner for å få et inntrykk
|
|||
|
av hva som passer å drikke når. Her er en kort oppsummering av hennes
|
|||
|
tehverdag, fortalt av henne.</p>
|
|||
|
|
|||
|
<blockquote>– Jeg drikker svart te om morgenen, litt for å våkne, men også
|
|||
|
fordi jeg liker kraftigere smaker tidlig på dagen, og litt fordi jeg som folk
|
|||
|
flest er et vanedyr. Denne teen smaker godt til brødmat, knekkebrød, scones, og
|
|||
|
den slags. Det smaker også godt til en cookie, det kan jeg ikke nekte for.
|
|||
|
Favoritten er masala chai, eller chai te som de fleste kaller det. Det er en
|
|||
|
svart te som er tilsatt krydder. Chai er ordet for te på mange språk, blant
|
|||
|
annet arabisk, bulgarsk, hindu, russisk og urdu. Så når folk ber om chai te ber
|
|||
|
de om te te. Tantebarna mine kaller dette for pepperkakete, for det er det det
|
|||
|
lukter som. I Kina sier de forresten cha. Chai er et kinesisk etternavn, men
|
|||
|
det er en digresjon. Når jeg drikker svart te bruker jeg honning og suketter,
|
|||
|
som skaper søthet og forsterker smaken på hver sin måte. Jeg liker også å ha
|
|||
|
melk i for å få en rundere smak. Om kvelden drikker jeg som oftest grønn
|
|||
|
smaksatt te, som bidrar til ro. Salte ting er overraskende godt til grønn te,
|
|||
|
prøv det til popcorn eller potetgull.</blockquote>
|
|||
|
|
|||
|
<p>Ulike typer te skal også tilberedes forskjellig for å få den
|
|||
|
beste smaken. Her skal du få noen generelle råd, kjære leser. Svart te er i
|
|||
|
grunn den eneste teen som skal trekkes i kokt vann. Oolong skal trekkes på 90
|
|||
|
grader, mens hvit og grønn te skal trekke på 80 grader. Hvor lenge teen skal
|
|||
|
trakte varierer også fra tetype til tetype. Om du ønsker en sterkere smak, ha
|
|||
|
mer te i koppen, ikke la den trekke lengre. Om den trekker for lenge blir den
|
|||
|
bitter, og det er ikke godt. For teer som allerede er litt bitre, slik som
|
|||
|
svart te, er det godt med noe søtt oppi, honning, sukketter eller sukker.
|
|||
|
Bitter te passer godt til søte kaker, ellers blir det for mye søtt.</p>
|
|||
|
</section>
|
|||
|
|
|||
|
<section>
|
|||
|
<h2>Verdens beste infusjon</h2>
|
|||
|
<p>For å ikke ekskludere te som ikke er te vier jeg litt
|
|||
|
spalteplass til rooibush, urte- og fruktte også. Rooibush kommer fra en plante
|
|||
|
som vokser i Afrika. Den brukes på samme måte som te fra Camellia Sinensis, og
|
|||
|
er svært rik på antioksidanter. I motsetning til te blir den ikke besk ved å
|
|||
|
trekke for lenge.</p>
|
|||
|
|
|||
|
<p>Om du liker tesmaken, og du liker lakris, anbefaler jeg deg å
|
|||
|
kjøpe urteblandingen Frisk Mint fra Te og Kaffehuset i Trondheim. Jeg skal ikke
|
|||
|
skryte så mye at du blir skuffet når du drikker den, men om den er tilberedet
|
|||
|
riktig er det kanskje verdens beste infusjon (helt objektivt altså). Jeg smilte
|
|||
|
første gang jeg drakk den, og jeg smiler fortsatt!</p>
|
|||
|
</section>
|
|||
|
|
|||
|
<section class="bibliography">
|
|||
|
<h2>Referanser</h2>
|
|||
|
<ol>
|
|||
|
<li id='bib1'>Goodwin, L., Red Tea. Tilgjengelig fra: <a href="http://coffeetea.about.com/od/Tea-Glossary/g/Red-Tea.htm" target="_blank">about.com</a> [Åpnet 2016–5].</li>
|
|||
|
<li id='bib2'>Ukjent, UK Tea & Infusions Association - Tea Glossary and FAQ’s. Tilgjengelig fra: <a href="https://www.tea.co.uk/tea-faqs" target="_blank">tea.co.uk</a> [Åpnet 2016–5].</li>
|
|||
|
<li id='bib3'>Bresset, K., Tea Money Of China. Tilgjengelig fra: <a href="http://www.charm.ru/coins/misc/teamoney.shtml" target="_blank">Charm.ru</a> [Åpnet 2016–5a].</li>
|
|||
|
</ol>
|
|||
|
</section>
|
|||
|
</article>
|
|||
|
</body>
|
|||
|
</html>
|