Add and style article
This commit is contained in:
h7x4
parent
77e644f628
commit
c599a53409
|
|
@ -0,0 +1,141 @@
|
|||
<!DOCTYPE html>
|
||||
<html>
|
||||
<head>
|
||||
<title>Te</title>
|
||||
<meta charset="utf-8" />
|
||||
<link rel="stylesheet" href="css/article.css">
|
||||
</head>
|
||||
<body>
|
||||
<article>
|
||||
<img id="cover" src="img/te.png" alt="Cover image" />
|
||||
|
||||
<header>
|
||||
<h1>Te</h1>
|
||||
<p>Tekst: Offline/Thor Håkon "tepose" Bredesen</p>
|
||||
<p>Publisert: <time datetime="2014-02-15">2 februar, 2014</time></p>
|
||||
</header>
|
||||
|
||||
<section id="intro">
|
||||
<p>Du har neppe sett meg ta en slurk kaffe, for jeg liker ikke
|
||||
kaffe. Te derimot, det liker jeg. La meg ta deg med på en kort og overfladisk
|
||||
reise inn i teens verden.</p>
|
||||
|
||||
<p>Tedrikking står sterkt i mange av verdens kulturer. For flere
|
||||
tusen år siden ble te brukt som medisin i Kina. I de seneste tiårene har
|
||||
forskere startet å se på hva som gjør te bra. Te er også blitt en sosial drikk,
|
||||
eller noe du koser deg med alene. For te har mange gode egenskaper som gjør det
|
||||
til en sunn drikk, i tillegg til å smake godt.</p>
|
||||
</section>
|
||||
|
||||
<aside id="facts">
|
||||
<ul>
|
||||
<li>Det amerikanere kaller svart te kaller kineserne for rød te <sup>[<a href="#bib1">1</a>]</sup>.</li>
|
||||
<li>Britene drikker omtrent 165 millioner kopper med te hver dag <sup>[<a href="#bib2">2</a>]</sup>.</li>
|
||||
<li>Før 1800-tallet ble te brukt som en valuta i Siberia <sup>[<a href="#bib3">3</a>]</sup>.</li>
|
||||
</ul>
|
||||
</aside>
|
||||
|
||||
<section>
|
||||
<h2>Te er ikke bare te</h2>
|
||||
<p>Te er ikke te, eller, te er te, men ikke alt du tror er te er
|
||||
te. Den harde sannheten er at te kommer fra planten Camellia sinensis, og gjør
|
||||
den ikke det er det ikke te. «Hva med frukt- og urtete?», tenker du kanskje.
|
||||
Sorry kompis, det er kun infusjon, tørkede frukter og urter blandet med varmt
|
||||
vann!</p>
|
||||
|
||||
<p>Men før du hopper på toget mitt og proklamerer alt som ikke
|
||||
kommer fra den nevnte planten som «ikke ordentlig te», la meg fortelle deg at
|
||||
også te er infusjon, siden det er blandet med vann, men det kommer i hvert fall
|
||||
fra teplanten. Fra Camellia sinensis får vi grønn, hvit, oolong og svart te. De
|
||||
har vidt forskjellige smaker og utseende, til tross for at de kommer fra samme
|
||||
plante. Forskjellen ligger i hvordan de blir behandlet etter at de er høstet,
|
||||
og også når de blir høstet.</p>
|
||||
|
||||
<p>Når det lages svart te blir tebladene delvis tørket, rullet,
|
||||
fermentert (gjæret) og så tørket helt. Grønn te blir først dampet for at den
|
||||
ikke skal gjære, og så blir den rullet og tørket. Oolong te blir fremstilt som
|
||||
sort te, men gjærer kortere. Hvit te plukkes kun to ganger i året, og blir kun
|
||||
tørket. Det er også den dyreste tesorten av de fire.</p>
|
||||
|
||||
<p>Te deles inn i ulike kvaliteter. Den høyeste kvaliteten består
|
||||
av hele blader. Når tebladene knuses, som gjøres for å lage posete, kalles teen
|
||||
for broken. Den laveste kvaliteten av te kalles fannings og dust. Som navnet
|
||||
tilsier er dette de skarve restene som ligger igjen etter at teen er blitt
|
||||
sortert og knust. Teposer du kjøper i dagligvarebutikkene er som regel fannings
|
||||
eller dust. Søsteren min, som er en ihugga tenerd, ser for seg denne kvaliteten
|
||||
som oppsopet fra gulvet etter at teen som er verdt å drikke er blitt sortert.
|
||||
Hun drikker ikke mye posete.</p>
|
||||
|
||||
<p>Det er verdt å merke at fannings av eksklusive teblader
|
||||
riktignok kan være både dyrere og mer smaksrike enn hele blader av billige
|
||||
tevarianter.</p>
|
||||
</section>
|
||||
|
||||
<section>
|
||||
<h2>Tehverdagen</h2>
|
||||
<p> Behandlingen tebladene gjennomgår etter høsting påvirker smak
|
||||
og utseende, men det påvirker også nivået av koffein og hvilke helseeffekter
|
||||
teen har. Svart te har mest koffein i seg, omtrent halvparten av en normal
|
||||
kaffekopp. Grønn te har halvparten så mye koffein som svart te, og hvit te har
|
||||
nesten ikke noe koffein i seg. Svart te og oolong er oppkvikkende, mens hvit og
|
||||
grønn te er beroligende. Om du har en treg fordøyelse kan både grønn te og
|
||||
svart te sette fortgang i systemet. Te kan virke mot karies og munnsykdommer,
|
||||
det gjelder dog bare om du ikke drikker det med sukker eller honning. Sist, men
|
||||
ikke minst, senker inntak av te blodtrykket.</p>
|
||||
|
||||
<p> Jeg spurte søsteren min om hennes tevaner for å få et inntrykk
|
||||
av hva som passer å drikke når. Her er en kort oppsummering av hennes
|
||||
tehverdag, fortalt av henne.</p>
|
||||
|
||||
<blockquote>– Jeg drikker svart te om morgenen, litt for å våkne, men også
|
||||
fordi jeg liker kraftigere smaker tidlig på dagen, og litt fordi jeg som folk
|
||||
flest er et vanedyr. Denne teen smaker godt til brødmat, knekkebrød, scones, og
|
||||
den slags. Det smaker også godt til en cookie, det kan jeg ikke nekte for.
|
||||
Favoritten er masala chai, eller chai te som de fleste kaller det. Det er en
|
||||
svart te som er tilsatt krydder. Chai er ordet for te på mange språk, blant
|
||||
annet arabisk, bulgarsk, hindu, russisk og urdu. Så når folk ber om chai te ber
|
||||
de om te te. Tantebarna mine kaller dette for pepperkakete, for det er det det
|
||||
lukter som. I Kina sier de forresten cha. Chai er et kinesisk etternavn, men
|
||||
det er en digresjon. Når jeg drikker svart te bruker jeg honning og suketter,
|
||||
som skaper søthet og forsterker smaken på hver sin måte. Jeg liker også å ha
|
||||
melk i for å få en rundere smak. Om kvelden drikker jeg som oftest grønn
|
||||
smaksatt te, som bidrar til ro. Salte ting er overraskende godt til grønn te,
|
||||
prøv det til popcorn eller potetgull.</blockquote>
|
||||
|
||||
<p>Ulike typer te skal også tilberedes forskjellig for å få den
|
||||
beste smaken. Her skal du få noen generelle råd, kjære leser. Svart te er i
|
||||
grunn den eneste teen som skal trekkes i kokt vann. Oolong skal trekkes på 90
|
||||
grader, mens hvit og grønn te skal trekke på 80 grader. Hvor lenge teen skal
|
||||
trakte varierer også fra tetype til tetype. Om du ønsker en sterkere smak, ha
|
||||
mer te i koppen, ikke la den trekke lengre. Om den trekker for lenge blir den
|
||||
bitter, og det er ikke godt. For teer som allerede er litt bitre, slik som
|
||||
svart te, er det godt med noe søtt oppi, honning, sukketter eller sukker.
|
||||
Bitter te passer godt til søte kaker, ellers blir det for mye søtt.</p>
|
||||
</section>
|
||||
|
||||
<section>
|
||||
<h2>Verdens beste infusjon</h2>
|
||||
<p>For å ikke ekskludere te som ikke er te vier jeg litt
|
||||
spalteplass til rooibush, urte- og fruktte også. Rooibush kommer fra en plante
|
||||
som vokser i Afrika. Den brukes på samme måte som te fra Camellia Sinensis, og
|
||||
er svært rik på antioksidanter. I motsetning til te blir den ikke besk ved å
|
||||
trekke for lenge.</p>
|
||||
|
||||
<p>Om du liker tesmaken, og du liker lakris, anbefaler jeg deg å
|
||||
kjøpe urteblandingen Frisk Mint fra Te og Kaffehuset i Trondheim. Jeg skal ikke
|
||||
skryte så mye at du blir skuffet når du drikker den, men om den er tilberedet
|
||||
riktig er det kanskje verdens beste infusjon (helt objektivt altså). Jeg smilte
|
||||
første gang jeg drakk den, og jeg smiler fortsatt!</p>
|
||||
</section>
|
||||
|
||||
<section class="bibliography">
|
||||
<h2>Referanser</h2>
|
||||
<ol>
|
||||
<li id='bib1'>Goodwin, L., Red Tea. Tilgjengelig fra: <a href="http://coffeetea.about.com/od/Tea-Glossary/g/Red-Tea.htm" target="_blank">about.com</a> [Åpnet 2016–5].</li>
|
||||
<li id='bib2'>Ukjent, UK Tea & Infusions Association - Tea Glossary and FAQ’s. Tilgjengelig fra: <a href="https://www.tea.co.uk/tea-faqs" target="_blank">tea.co.uk</a> [Åpnet 2016–5].</li>
|
||||
<li id='bib3'>Bresset, K., Tea Money Of China. Tilgjengelig fra: <a href="http://www.charm.ru/coins/misc/teamoney.shtml" target="_blank">Charm.ru</a> [Åpnet 2016–5a].</li>
|
||||
</ol>
|
||||
</section>
|
||||
</article>
|
||||
</body>
|
||||
</html>
|
||||
|
|
@ -0,0 +1,62 @@
|
|||
:root{
|
||||
/*
|
||||
The average character is more narrow than 0 using these fonts.
|
||||
I ended up picking 60ch based on testing different sizes and
|
||||
finding the word count of the longest and shortest line.
|
||||
*/
|
||||
--articleWidth: 60ch
|
||||
}
|
||||
|
||||
body {
|
||||
font-family: Georgia, Verdana;
|
||||
background: lightgray;
|
||||
color: #323232;
|
||||
line-height: 1.5em;
|
||||
}
|
||||
|
||||
article {
|
||||
width: var(--articleWidth);
|
||||
margin: auto;
|
||||
font-size: 22px
|
||||
}
|
||||
|
||||
#cover {
|
||||
width: var(--articleWidth);
|
||||
}
|
||||
|
||||
h1 {
|
||||
font-size: 3em;
|
||||
margin-block-end: 0em;
|
||||
}
|
||||
|
||||
/* This will remove the space between the title and the byline entirely
|
||||
header > p:first-of-type {
|
||||
margin-block-start: 0em;
|
||||
}
|
||||
*/
|
||||
|
||||
header {
|
||||
border-bottom: solid 2px;
|
||||
}
|
||||
|
||||
h2 {
|
||||
font-size: 1.8em;
|
||||
}
|
||||
|
||||
p, blockquote, ul, ol {
|
||||
font-size: 1em;
|
||||
line-height: 1.5em;
|
||||
}
|
||||
|
||||
#facts {
|
||||
margin: 1em 0em 1em 1em;
|
||||
width: 50%;
|
||||
border: 1px dashed;
|
||||
float: right;
|
||||
}
|
||||
|
||||
#facts > ul {
|
||||
list-style-image: url('../img/cup-icon.svg');
|
||||
line-height: 1.5em;
|
||||
padding-left: 1.5em;
|
||||
}
|
||||
|
|
@ -1,5 +1,5 @@
|
|||
body {
|
||||
background: #AAAAAA
|
||||
background: #EEEEEE
|
||||
}
|
||||
|
||||
header {
|
||||
|
|
|
|||
|
|
@ -0,0 +1 @@
|
|||
<svg width="12" height="12" viewBox="0 0 1792 1792" xmlns="http://www.w3.org/2000/svg"><path d="M1600 640q0-80-56-136t-136-56h-64v384h64q80 0 136-56t56-136zm-1664 768h1792q0 106-75 181t-181 75h-1280q-106 0-181-75t-75-181zm1856-768q0 159-112.5 271.5t-271.5 112.5h-64v32q0 92-66 158t-158 66h-704q-92 0-158-66t-66-158v-736q0-26 19-45t45-19h1152q159 0 271.5 112.5t112.5 271.5z"/></svg>
|
||||
|
After Width: | Height: | Size: 382 B |
Binary file not shown.
|
After Width: | Height: | Size: 1.3 MiB |
Loading…
Reference in New Issue