|
|
|
@@ -0,0 +1,698 @@
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Emacs-kurs))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Installere Emacs.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
aptitude install emacs emacs23-el
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
(Erstatt «23» med nyeste versjon i pakkesystemet ditt.)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Debian-brukere bør i tillegg gjøre
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
aptitude install emacs23-common-non-dfsg
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
(Emacs-manualen er ikke fri nok for Debian.)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Windows-brukere bør installere Linux. Eller gå til
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
http://ftp.gnu.org/pub/gnu/emacs/windows/
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
De som bruker FreeBSD, NetBSD, Plan 9 eller andre rariteter finner ut
|
|
|
|
|
av dette på egen hånd.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Starte Emacs.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Skriv «emacs» på kommandolinjen, eller bruk pek-og-klikk-teknologi.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hvis du ikke vil ha et X-vindu, skriv «emacs -nw» isteden.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Tastekombinasjoner.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Modifikatorer: C er control, M er meta (ofte merket «alt»).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-x' betyr «hold inne meta og trykk x».
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x k' betyr «hold inne control og trykk på x, slipp opp control,
|
|
|
|
|
trykk k».
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x C-s' betyr «hold inne control og trykk x, hold inne control og
|
|
|
|
|
trykk s» (det er ikke nødvendig å slippe control i mellomtiden).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Åpne og lagre filer.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x C-f' (find-file). Kommando for å åpne en fil. (Filen trenger
|
|
|
|
|
ikke eksistere fra før).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x C-s' (save-buffer). Lagre filen du holder på å redigere.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
(Prøv dette nå).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Funksjoner og kommandoer.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Emacs består av mange funksjoner.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Noen av funksjonene er /interaktive/ funksjoner, også kjent som
|
|
|
|
|
/kommandoer/. Disse får man direkte tilgang til når man bruker Emacs.
|
|
|
|
|
(Andre funksjoner er hjelpefunksjoner for kommandoene.)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
find-file og save-buffer er eksempler på kommandoer.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Kjøring av kommandoer. Tastebindinger.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kommandoen `M-x' (execute-extended-command) kan brukes til å kjøre en
|
|
|
|
|
vilkårlig kommando.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
For eksempel kan vi si `M-x find-file' for å kjøre kommandoen
|
|
|
|
|
find-file. (Prøv dette nå).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Men det er slitsomt. Derfor er de mest brukte kommandoene bundet til
|
|
|
|
|
taster. For eksempel er find-file bundet til `C-x C-f'.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi kan endre tastebindingene etter eget forgodtbefinnende. Dette skal
|
|
|
|
|
vi se på senere.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Litt om minibufferet.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Kommandoer som vil ha argumenter fra brukeren leser inn disse via
|
|
|
|
|
minibufferet. For eksempel må find-file vite hvilken fil som skal
|
|
|
|
|
åpnes.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Iblant kommer det også nyttige meldinger i minibufferet. For eksempel
|
|
|
|
|
får vi en bekreftende melding der når en fil er lagret.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Når vi holder på å skrive inn en tastekombinasjon vises det vi har
|
|
|
|
|
skrevet så langt i minibufferet. Hvis vi for eksempel tar en pause
|
|
|
|
|
mitt i inntastingen av `C-x C-s' ser vi at `C-x-' vises.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Hjelp!))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Emacs er flink til å svare hvis man spør om hjelp.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hjelpekommandoene er bundet til tastekombinasjoner som begynner med `C-h'.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
De to nyttigste:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-h t' (help-with-tutorial): Emacs-tutorialen. Fint sted å starte.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-h k' (describe-key): Spør om hva en tast gjør. (Prøv dette, for
|
|
|
|
|
eksempel med `C-x C-s').
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Mer hjelp.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-h f' (describe-function): Spør om hva en funksjon gjør. (Prøv
|
|
|
|
|
dette, for eksempel med find-file).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-h w' (where-is): Spør om hvilken tast en kommando er bundet til.
|
|
|
|
|
(Prøv dette, for eksempel med find-file).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-h a' (apropos-command): Søk etter kommando.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Info.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Emacs har en innebygd leser for dokumentasjon i info-format.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Tilfeldigvis er Emacs-manualen skrevet i info.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-h i' (info): Start info-leseren.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
I info kan man si `mEmacs' for å åpne Emacs-manualen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Stopp! Stopp!))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Noen ganger har man lyst til å avbryte det Emacs holder på med.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
For eksempel har vi trykket `C-x C-f' (find-file), og Emacs ber om et
|
|
|
|
|
filnavn, men vi finner ut at vi ikke ville åpne en fil allikevel. Vi
|
|
|
|
|
har et kjempeproblem!
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Heldigvis finnes det en redning. Den heter `C-g' (keyboard-quit), og
|
|
|
|
|
er meget anvendelig.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Stopp! Stopp! (forts.)))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Så:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* Hvis du vil avbryte tastekombinasjonen du er i ferd med å skrive,
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* hvis Emacs ber om noe i minibufferet og du bare vil få det vekk,
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* hvis Emacs bruker altfor lang tid på å kjøre en kommando,
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* hvis du har trykket på noe rart og det skjer skumle ting,
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* hvis du bare vil forsikre deg om at Emacs ikke driver med noe
|
|
|
|
|
muffens;
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* * * trykk `C-g'! * * *
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Sammendrag; det viktigste vi har lært til nå.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dette er de to tastekombinasjonene man må huske:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-g' (keyboard-quit): Avbryt det som skjer.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-h k' (describe-key): Vis hva en tastekombinasjon gjør.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Alt annet kan glemmes. Man kan alltid bruke `C-h k' når man for
|
|
|
|
|
eksempel er usikker på om `C-d' er bundet til delete-char eller til
|
|
|
|
|
destroy-universe-and-reboot, og man kan (ofte) redde dagen med `C-g'
|
|
|
|
|
når man har tabbet seg ut.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Tekstredigering.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Point er stedet i teksten der den blinkende (eller ikke blinkende)
|
|
|
|
|
firkanten er. Vi kan flytte point med piltaster eller
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-p' (previous-line)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-b' (backward-char) `C-f' (forward-char)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-n' (next-line)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mark er en annen posisjon i teksten. Den blir værende hvor den er
|
|
|
|
|
selv om vi flytter point. Vi kan sette mark til der point er med
|
|
|
|
|
`C-SPC' (set-mark-command).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Regionen er området mellom point og mark. Mange redigeringskommandoer
|
|
|
|
|
opererer på regionen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hvis transient-mark-mode er på vises regionen med bakgrunnsfarge.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Drap og gjenoppliving.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-w' (kill-region): Drep teksten i regionen. Død tekst blir borte
|
|
|
|
|
fra bufferet, men kan gjenopplives senere på andre steder.
|
|
|
|
|
(«cut»).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-y' (yank): Sett inn den forrige teksten som ble drept.
|
|
|
|
|
(«paste»).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-w' (kill-ring-save): Som kill-region, men teksten blir ikke borte.
|
|
|
|
|
(«copy»).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-k' (kill-line): Drep teksten fra point til slutten på linjen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Kill ring.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Drept tekst legges i «kill ring»-en. Denne inneholder all teksten som
|
|
|
|
|
er blitt drept.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ved å si `C-y' får vi det som ble drept sist. Hvis vi deretter sier
|
|
|
|
|
`M-y' (yank-pop) får vi isteden det som ble drept nest sist.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ved å gjenta `M-y' kan vi bla gjennom hele kill ringen til vi finner
|
|
|
|
|
det vi leter etter.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Undo.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-_' (undo): Reverser siste endring.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det å undo-e kan også undo-es. Dette er forvirrende.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
To (eller flere) undo-kall på rad vil fortsette å undo-e ting som ble
|
|
|
|
|
gjort tidligere, men så snart man har gjort en annen kommando enn undo
|
|
|
|
|
(for eksempel bare flyttet point) blir undo-operasjonene også ting som
|
|
|
|
|
kan undo-es. Dette er forvirrende.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Søk.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-s' (isearch-forward): Søk forover i teksten. Emacs begynner å søke
|
|
|
|
|
mens vi skriver inn søketeksten, og søkeresultatene oppdateres hele
|
|
|
|
|
tiden.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-r' (isearch-backward): Søk bakover, som med isearch-forward.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Mens vi holder på å søke kan vi trykke `C-s' eller `C-r' for å hoppe
|
|
|
|
|
til neste eller forrige treff.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Søk/erstatt.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-%' (query-replace): Erstatt en tekststreng med en annen. For hvert
|
|
|
|
|
treff på søkestrengen (fra point og fremover) kan vi velge mellom
|
|
|
|
|
`SPC' (erstatt denne og gå til neste) og `n' (hopp til neste uten å
|
|
|
|
|
erstatte denne), eller `!' for å erstatte alle.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Søk/erstatt med regulære uttrykk.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Generell regel: Bruk en ekstra modifikatortast for å gjøre om vanlige
|
|
|
|
|
søkekommandoer til søkekommandoer som bruker regulære uttrykk.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-M-s' (isearch-forward-regexp).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-M-%' (query-replace-regexp).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Gjenta kommandoer.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi kan sende et numerisk argument til en kommando ved å si `C-(tall)'
|
|
|
|
|
foran kommandoen. Mange kommandoer tolker et slikt argument som et
|
|
|
|
|
antall ganger de skal gjenta seg selv.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
For eksempel kan vi si
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-8 C-n' for å gå 8 linjer ned (`C-n' er next-line),
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-1 C-2 A' for å skrive AAAAAAAAAAAA,
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-3 C-0 C-0 )' for å sette inn 300 sluttparenteser.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
(Det sistnevnte kan være nyttig i lange Lisp-programmer).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Annen bruk av numerisk argument.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Enkelte kommandoer tolker det numeriske argumentet som noe annet enn
|
|
|
|
|
et antall ganger de skal gjenta seg selv.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Et par eksempler:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-l' (recenter-top-bottom) skroller slik at linjen vi står på kommer
|
|
|
|
|
midt i, øverst, eller nederst i vinduet (avhengig av hvor mange ganger
|
|
|
|
|
man har trykket på den). Med numerisk argument gjør den noe annet:
|
|
|
|
|
argumentet tolkes som hvor langt ned i vinduet linjen skal vises.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-0 C-l': vis linjen vi står på øverst
|
|
|
|
|
`C-5 C-l': vis linjen vi står på som sjette linje
|
|
|
|
|
`C-- C-2 C-l': vis linjen vi står på som den andre nedenfra
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-v' (scroll-up) flytter teksten opp én skjerm (dette er ellers kjent
|
|
|
|
|
som «page down»). Med numerisk argument flytter den isteden teksten
|
|
|
|
|
opp så mange linjer som argumentet sier.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Buffere.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Teksten vi redigerer i Emacs lever i et buffer.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Emacs har ett buffer for hver åpen fil, pluss noen spesielle buffere
|
|
|
|
|
som ikke har noen fil knyttet til seg.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi kan skifte hvilket buffer som vises med kommandoen `C-x b'
|
|
|
|
|
(switch-to-buffer).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi kan trykke `C-x C-b' for å få et nytt buffer med en liste over alle
|
|
|
|
|
bufrene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Modi.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hvert buffer har en modus. Modusen bestemmer hvordan teksten vises og
|
|
|
|
|
hva de forskjellige tastene gjør.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det finnes tre hovedtyper modi:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
(1) Modi for tekst, for eksempel rene tekstfiler, HTML eller TeX.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
(2) Modi for programmering, en for hvert språk (C, Lisp, Python, Perl etc).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
(3) Modi for spesielle bufre som ikke redigeres. For eksempel er det
|
|
|
|
|
egne modi for bufrene med hjelpeinformasjon (fra `C-h k' e.l.)
|
|
|
|
|
bufferliste (fra `C-x C-b') etc.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Primær- og sekundærmodi.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Modiene vi beskrev over kalles primærmodi (engelsk: major modes).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Et buffer har til enhver tid eksakt en primærmodus.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Det finnes også sekundærmodi (engelsk: minor modes). Hvert buffer kan
|
|
|
|
|
ha vilkårlig mange (0 eller flere) sekundærmodi.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Primærmodusen er knyttet til hva slags tekst som er i bufferet og
|
|
|
|
|
hvordan den skal behandles. Sekundærmodi er små (eller store)
|
|
|
|
|
«features» som kan skrus av og på.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Noen sekundærmodi.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* column-number-mode: Vis kolonnenummer
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* linum-mode: Viser linjenummer foran hver linje.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* flyspell-mode: Automatisk stavekontroll.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-h i mEmacs mMinor Modes'
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Moduslinjen.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Den nest nederste linjen kalles moduslinjen og inneholder mye
|
|
|
|
|
spennende informasjon om bufferet som vises.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
-CS:CH- BUF POS LINE (MAJOR MINOR)------
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
BUF: bufferets navn
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
POS: hvor i bufferet vi er (Top/Bot/nn%).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
LINE: linjenummeret point er på
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
MAJOR MINOR: modiene til bufferet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
CS (ett tegn) beskriver tegnkodingen for bufferet:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
'-': ingen spesiell tegnkoding
|
|
|
|
|
'U': UTF-8
|
|
|
|
|
'1': Latin-1
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
CH (to tegn) beskriver hvorvidt bufferet kan endres og/eller er
|
|
|
|
|
endret:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
'--': kan endres, ikke endret siden forrige lagring
|
|
|
|
|
'**': kan endres og er endret siden forrige lagring
|
|
|
|
|
'%%': kan ikke endres (read-only)
|
|
|
|
|
'%*': kan ikke endres, men er endret allikevel
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Eksempel på moduslinje.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
-U:**- emacs-kurs.txt 58% L418 (Text)-------
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Dette betyr at:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* vi er på linje 418 i bufferet emacs-kurs.txt.
|
|
|
|
|
* omtrent 58% av bufferet er over det vi ser.
|
|
|
|
|
* bufferet bruker primærmodusen Text.
|
|
|
|
|
* bufferet kodes i UTF-8.
|
|
|
|
|
* bufferet er endret siden forrige lagring.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Vinduer.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi kan splitte opp skjermen i vinduer og vise ett buffer i hvert
|
|
|
|
|
vindu.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x 2' (split-window-vertically): Lag to vinduer under hverandre.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x 3' (split-window-horizontally): Lag to vinduer ved siden av
|
|
|
|
|
hverandre.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x o' (other-window): Hopp til det andre vinduet (eller det neste,
|
|
|
|
|
hvis det er flere enn to).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x 0' (delete-window): Fjern dette vinduet.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x 1' (delete-other-windows): Fjern alle de andre vinduene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Modi for tekst.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
.txt-filer åpnes i text-mode. Kommandoene som brukes her kan også
|
|
|
|
|
brukes i modi for HTML og LaTeX, og mange av dem kan brukes i
|
|
|
|
|
programmeringsmodi også.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Emacs antar at man bruker punktum og to mellomrom for å separere
|
|
|
|
|
setninger, og to linjeskift for å separere avsnitt.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Tekstmoduskommandoer.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Man kan operere på ord, setninger og avsnitt:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-f' (forward-word), `M-b' (backward-word), `M-d' (kill-word).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-t' (transpose-words): bytter ord om to.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-a' (backward-sentence), `M-e' (forward-sentence), `M-k' (kill-sentence).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-{' (backward-paragraph), `M-}' (forward-paragraph),
|
|
|
|
|
`M-h' (mark-paragraph).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Flere tekstmoduskommandoer.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-q' (fill-paragraph): Bryt om linjene slik at dette avsnittet får
|
|
|
|
|
passe lange linjer. En meget praktisk kommando.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x C-l' (downcase-region): gjør alle bokstavene i regionen små.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x C-u' (upcase-region): GJØR ALLE BOKSTAVENE I REGIONEN STORE.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((ASCII-tabeller.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-x table-insert'
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
+---+---+---+
|
|
|
|
|
|foo|bar|baz|
|
|
|
|
|
+---+---+---+
|
|
|
|
|
|3 |4 |5 |
|
|
|
|
|
+---+---+---+
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Endre cellebredde: `C-<', `C->'
|
|
|
|
|
Endre cellehøyde: `C-{', `C-}'
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Programmering.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Emacs velger riktig programmeringsmodus etter filendelsen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Hvis font-lock-mode er på (skriv (global-font-lock-mode 1) i .emacs
|
|
|
|
|
for å skru den på) får man mange fine farger.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Fra manualen:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
The existing programming language major modes include Lisp, Scheme (a
|
|
|
|
|
variant of Lisp) and the Scheme-based DSSSL expression language, Ada,
|
|
|
|
|
ASM, AWK, C, C++, Delphi (Object Pascal), Fortran, Icon, IDL (CORBA),
|
|
|
|
|
IDLWAVE, Java, Metafont (TeX's companion for font creation), Modula2,
|
|
|
|
|
Objective-C, Octave, Pascal, Perl, Pike, PostScript, Prolog, Python,
|
|
|
|
|
Ruby, Simula, Tcl, and VHDL. An alternative mode for Perl is called
|
|
|
|
|
CPerl mode. Modes are available for the scripting languages of the
|
|
|
|
|
common GNU and Unix shells, VMS DCL, and MS-DOS/MS-Windows `BAT'
|
|
|
|
|
files. There are also major modes for editing makefiles, DNS master
|
|
|
|
|
files, and various sorts of configuration files.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Indentering.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`TAB' (c-indent-command, lisp-indent-line etc): Fiks innrykket til
|
|
|
|
|
linjen point er på. Fungerer uansett hvor på linjen man er og om den
|
|
|
|
|
allerede er rykket inn riktig.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-M-\' (indent-region): Fiks innrykket til alle linjene i regionen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
For å fikse indenteringen i hele bufferet: `C-x h C-M-\'.
|
|
|
|
|
(`C-x h' er mark-whole-buffer).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-j' (newline-and-indent): Lag en ny linje og rykk inn passe mye.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Kompilering, debugging.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-x compile': Kjører make i den nåværende katalogen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`M-x gdb': Start gdb.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((SLIME.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
SLIME: Superior Lisp Interaction Mode for Emacs.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
SLIME forandrer Emacs fra en fantastisk editor til et fantastisk
|
|
|
|
|
utviklingsmiljø for Common Lisp.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi får innebygd dokumentasjon av funksjoner og variabler, et REPL vi
|
|
|
|
|
kan kommunisere med, direktelinker til Hyperspecen, en vakker
|
|
|
|
|
animasjon og mye annet fint.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
For å starte herligheten: `M-x slime'
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
(Installer først pakken 'slime', samt en Common Lisp-implementasjon
|
|
|
|
|
hvis du ikke allerede har det.)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Tastemakroer.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Noen ganger har vi lyst til å gjenta den samme sekvensen med taster
|
|
|
|
|
flere ganger. Da kan vi ta den opp og spille den av.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x (' (kmacro-start-macro): Begynn å ta opp makro.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x )' (kmacro-end-macro): Avslutt opptak.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x e' (kmacro-end-and-call-macro): Kjør makroen.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Etter `C-x e' kan vi hakke på `e' for å gjenta makroen vilkårlig mange
|
|
|
|
|
ganger.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Ymse praktiske ting: Åpne filer via SSH.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Når vi bruker `C-x C-f' (find-file) kan vi skrive
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
/ssh:maskin:fil
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
istedenfor en lokal fil.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Ymse praktiske ting: Bokmerker.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
`C-x r m mjau <RET>': Sett bokmerket «mjau» her.
|
|
|
|
|
`C-x r b mjau <RET>': Hopp til bokmerket «mjau».
|
|
|
|
|
`C-x r l': Vis alle bokmerkene.
|
|
|
|
|
`M-x bookmark-save': Lagre bokmerkene.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Emacs har alt.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
A novice of the temple once approached the Master Programmer with a
|
|
|
|
|
question: "Master, does Emacs have the Buddha nature?" the novice
|
|
|
|
|
asked.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
The Master Programmer had been in the temple for many years and
|
|
|
|
|
could be relied upon to know these things. He thought for several
|
|
|
|
|
minutes before replying: "I don't see why not. It's bloody well got
|
|
|
|
|
everything else."
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Emacs har alt (forts.)))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* dired: Katalogeditor.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* calendar: Kalender.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* calc: Meget avansert RPN-kalkulator.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* shell: Kjør et eksternt skall (f.eks. bash).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* eshell: Skall skrevet i elisp.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* Gnus: Usenet- og epost-klient.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* ERC: IRC-klient.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Emacs har alt, inkludert spill og annet fjas.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* tetris
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* doctor
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* life
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
* dunnet
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Konfigurering og utvidelser.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
For å konfigurere Emacs: Skriv elisp-kode i ~/.emacs
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
For å utvide Emacs: Skriv elisp-kode i ~/.emacs
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
(Større utvidelser bør plasseres i egne filer, med endelse .el).
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Dått emacs.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi kan konfigurere Emacs ved å sette variabler, kalle funksjoner som
|
|
|
|
|
gjør spennende ting, definere egne funksjoner, binde taster til
|
|
|
|
|
funksjoner etc.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Noen eksempler:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
;; forteller SLIME hvor lispen vi vil bruke bor:
|
|
|
|
|
(setq inferior-lisp-program "/usr/bin/sbcl")
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
;; skrur på font-lock-mode (fine farger):
|
|
|
|
|
(global-font-lock-mode 1)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
;; Binder taster til kommandoer jeg liker:
|
|
|
|
|
(global-set-key (kbd "C-M-y") 'clipboard-yank)
|
|
|
|
|
(global-set-key (kbd "C-M-<") 'bs-cycle-previous)
|
|
|
|
|
(global-set-key (kbd "C-M-z") 'bs-cycle-next)
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Elisp.))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Emacs Lisp (elisp) er en Lisp-dialekt. Den er litt gammeldags og rar
|
|
|
|
|
(blant annet har den ikke leksikalsk skop), men for øvrig et meget
|
|
|
|
|
godt språk å skrive teksteditorer i.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
*scratch*-bufferet fungerer som en REPL: Trykk `C-j' på slutten av en
|
|
|
|
|
linje for å evaluere den.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Vi kan også (i *scratch* og andre elisp-bufre) si `C-M-x' for å
|
|
|
|
|
evaluere toppnivåuttrykket rundt point. For å laste inn en hel fil,
|
|
|
|
|
bruk `M-x load-file'.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Sammen med den innebygde hjelpefunksjonaliteten (`C-h k', `C-h f' med
|
|
|
|
|
venner) gjør dette Emacs til et utmerket utviklingsmiljø for
|
|
|
|
|
elisp-kode.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
((Eksempel på elisp-kode))
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
kill-ring.el
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
slutt.
|
Kursmester
