commit c16cef839faacd71b39935208fad41c96d3c5d78
Author: Kursmester <kurs@pvv.ntnu.no>
Date:   Wed Mar 5 11:47:46 2025 +0100

    Recover from microbel

diff --git a/.gnus b/.gnus
new file mode 100644
index 0000000..9612e6e
--- /dev/null
+++ b/.gnus
@@ -0,0 +1,23 @@
+;; Eksempel på .gnus-fil.
+
+(setq user-mail-address "user@example.org")
+(setq user-full-name "Navnet Mitt")
+
+(setq gnus-select-method '(nntp "news.ntnu.no"))
+
+(setq gnus-secondary-select-methods
+      '((nnimap "imap.stud.ntnu.no"
+		(nnimap-authinfo-file "~/.authinfo")
+		(nnimap-stream ssl))
+	(nnimap "imap.pvv.ntnu.no"
+		(nnimap-authinfo-file "~/.authinfo")
+		(nnimap-stream ssl))))
+
+;; Filen ~/.authinfo inneholder følgende tekst (der BRUKERNAVN
+;; erstattes med det aktuelle brukernavnet):
+;; machine imap.stud.ntnu.no login BRUKERNAVN port imap
+;; machine imap.pvv.ntnu.no login BRUKERNAVN port imap
+
+(setq smtpmail-default-smtp-server "smtp.pvv.ntnu.no")
+(setq smtpmail-local-domain "localhost")
+(setq smtpmail-sendto-domain "localhost")
diff --git a/README.txt b/README.txt
new file mode 100644
index 0000000..1e80516
--- /dev/null
+++ b/README.txt
@@ -0,0 +1,9 @@
+Materiale fra PVVs Emacs-kurs 12. april 2012.
+
+Innhold:
+* emacs-kurs.txt: teksten som ble vist på kurset
+* kurs.el: inneholder kurs-mode, som ble brukt til å vise emacs-kurs.txt
+* kill-ring.el: eksempel på elisp-kode som ble vist på kurset
+* .gnus: eksempel på konfigurasjonsfil for Gnus
+
+http://wiki.pvv.ntnu.no/pvv/Kurs/Emacs_(2012)
diff --git a/emacs-kurs.txt b/emacs-kurs.txt
new file mode 100644
index 0000000..ecc2a47
--- /dev/null
+++ b/emacs-kurs.txt
@@ -0,0 +1,698 @@
+
+((Emacs-kurs))
+
+
+
+((Installere Emacs.))
+
+   aptitude install emacs emacs23-el
+
+(Erstatt «23» med nyeste versjon i pakkesystemet ditt.)
+
+Debian-brukere bør i tillegg gjøre
+
+   aptitude install emacs23-common-non-dfsg
+
+(Emacs-manualen er ikke fri nok for Debian.)
+
+Windows-brukere bør installere Linux.  Eller gå til
+
+   http://ftp.gnu.org/pub/gnu/emacs/windows/
+
+De som bruker FreeBSD, NetBSD, Plan 9 eller andre rariteter finner ut
+av dette på egen hånd.
+
+
+
+((Starte Emacs.))
+
+Skriv «emacs» på kommandolinjen, eller bruk pek-og-klikk-teknologi.
+
+Hvis du ikke vil ha et X-vindu, skriv «emacs -nw» isteden.
+
+
+
+((Tastekombinasjoner.))
+
+Modifikatorer: C er control, M er meta (ofte merket «alt»).
+
+`M-x' betyr «hold inne meta og trykk x».
+
+`C-x k' betyr «hold inne control og trykk på x, slipp opp control,
+trykk k».
+
+`C-x C-s' betyr «hold inne control og trykk x, hold inne control og
+trykk s» (det er ikke nødvendig å slippe control i mellomtiden).
+
+
+
+((Åpne og lagre filer.))
+
+`C-x C-f' (find-file).  Kommando for å åpne en fil.  (Filen trenger
+ikke eksistere fra før).
+
+`C-x C-s' (save-buffer).  Lagre filen du holder på å redigere.
+
+(Prøv dette nå).
+
+
+
+((Funksjoner og kommandoer.))
+
+Emacs består av mange funksjoner.
+
+Noen av funksjonene er /interaktive/ funksjoner, også kjent som
+/kommandoer/.  Disse får man direkte tilgang til når man bruker Emacs.
+(Andre funksjoner er hjelpefunksjoner for kommandoene.)
+
+find-file og save-buffer er eksempler på kommandoer.
+
+
+
+((Kjøring av kommandoer.  Tastebindinger.))
+
+Kommandoen `M-x' (execute-extended-command) kan brukes til å kjøre en
+vilkårlig kommando.
+
+For eksempel kan vi si `M-x find-file' for å kjøre kommandoen
+find-file.  (Prøv dette nå).
+
+Men det er slitsomt.  Derfor er de mest brukte kommandoene bundet til
+taster.  For eksempel er find-file bundet til `C-x C-f'.
+
+Vi kan endre tastebindingene etter eget forgodtbefinnende.  Dette skal
+vi se på senere.
+
+
+
+((Litt om minibufferet.))
+
+Kommandoer som vil ha argumenter fra brukeren leser inn disse via
+minibufferet.  For eksempel må find-file vite hvilken fil som skal
+åpnes.
+
+Iblant kommer det også nyttige meldinger i minibufferet.  For eksempel
+får vi en bekreftende melding der når en fil er lagret.
+
+Når vi holder på å skrive inn en tastekombinasjon vises det vi har
+skrevet så langt i minibufferet.  Hvis vi for eksempel tar en pause
+mitt i inntastingen av `C-x C-s' ser vi at `C-x-' vises.
+
+
+
+((Hjelp!))
+
+Emacs er flink til å svare hvis man spør om hjelp.
+
+Hjelpekommandoene er bundet til tastekombinasjoner som begynner med `C-h'.
+
+De to nyttigste:
+
+`C-h t' (help-with-tutorial): Emacs-tutorialen.  Fint sted å starte.
+
+`C-h k' (describe-key): Spør om hva en tast gjør.  (Prøv dette, for
+eksempel med `C-x C-s').
+
+
+
+((Mer hjelp.))
+
+`C-h f' (describe-function): Spør om hva en funksjon gjør.  (Prøv
+dette, for eksempel med find-file).
+
+`C-h w' (where-is): Spør om hvilken tast en kommando er bundet til.
+(Prøv dette, for eksempel med find-file).
+
+`C-h a' (apropos-command): Søk etter kommando.
+
+
+
+((Info.))
+
+Emacs har en innebygd leser for dokumentasjon i info-format.
+
+Tilfeldigvis er Emacs-manualen skrevet i info.
+
+`C-h i' (info): Start info-leseren.
+
+I info kan man si `mEmacs' for å åpne Emacs-manualen.
+
+
+
+((Stopp!  Stopp!))
+
+Noen ganger har man lyst til å avbryte det Emacs holder på med.
+
+For eksempel har vi trykket `C-x C-f' (find-file), og Emacs ber om et
+filnavn, men vi finner ut at vi ikke ville åpne en fil allikevel.  Vi
+har et kjempeproblem!
+
+Heldigvis finnes det en redning.  Den heter `C-g' (keyboard-quit), og
+er meget anvendelig.
+
+
+
+((Stopp!  Stopp!  (forts.)))
+
+Så:
+
+* Hvis du vil avbryte tastekombinasjonen du er i ferd med å skrive,
+
+* hvis Emacs ber om noe i minibufferet og du bare vil få det vekk,
+
+* hvis Emacs bruker altfor lang tid på å kjøre en kommando,
+
+* hvis du har trykket på noe rart og det skjer skumle ting,
+
+* hvis du bare vil forsikre deg om at Emacs ikke driver med noe
+  muffens;
+
+                * * * trykk `C-g'! * * *
+
+
+
+((Sammendrag; det viktigste vi har lært til nå.))
+
+Dette er de to tastekombinasjonene man må huske:
+
+`C-g' (keyboard-quit): Avbryt det som skjer.
+
+`C-h k' (describe-key): Vis hva en tastekombinasjon gjør.
+
+Alt annet kan glemmes.  Man kan alltid bruke `C-h k' når man for
+eksempel er usikker på om `C-d' er bundet til delete-char eller til
+destroy-universe-and-reboot, og man kan (ofte) redde dagen med `C-g'
+når man har tabbet seg ut.
+
+
+
+((Tekstredigering.))
+
+Point er stedet i teksten der den blinkende (eller ikke blinkende)
+firkanten er.  Vi kan flytte point med piltaster eller
+
+                `C-p' (previous-line)
+
+  `C-b' (backward-char)             `C-f' (forward-char)
+
+                  `C-n' (next-line)
+
+Mark er en annen posisjon i teksten.  Den blir værende hvor den er
+selv om vi flytter point.  Vi kan sette mark til der point er med
+`C-SPC' (set-mark-command).
+
+Regionen er området mellom point og mark.  Mange redigeringskommandoer
+opererer på regionen.
+
+Hvis transient-mark-mode er på vises regionen med bakgrunnsfarge.
+
+
+
+((Drap og gjenoppliving.))
+
+`C-w' (kill-region): Drep teksten i regionen.  Død tekst blir borte
+fra bufferet, men kan gjenopplives senere på andre steder.
+(«cut»).
+
+`C-y' (yank): Sett inn den forrige teksten som ble drept.
+(«paste»).
+
+`M-w' (kill-ring-save): Som kill-region, men teksten blir ikke borte.
+(«copy»).
+
+`C-k' (kill-line): Drep teksten fra point til slutten på linjen.
+
+
+
+((Kill ring.))
+
+Drept tekst legges i «kill ring»-en.  Denne inneholder all teksten som
+er blitt drept.
+
+Ved å si `C-y' får vi det som ble drept sist.  Hvis vi deretter sier
+`M-y' (yank-pop) får vi isteden det som ble drept nest sist.
+
+Ved å gjenta `M-y' kan vi bla gjennom hele kill ringen til vi finner
+det vi leter etter.
+
+
+
+((Undo.))
+
+`C-_' (undo): Reverser siste endring.
+
+Det å undo-e kan også undo-es.  Dette er forvirrende.
+
+To (eller flere) undo-kall på rad vil fortsette å undo-e ting som ble
+gjort tidligere, men så snart man har gjort en annen kommando enn undo
+(for eksempel bare flyttet point) blir undo-operasjonene også ting som
+kan undo-es.  Dette er forvirrende.
+
+
+
+((Søk.))
+
+`C-s' (isearch-forward): Søk forover i teksten.  Emacs begynner å søke
+mens vi skriver inn søketeksten, og søkeresultatene oppdateres hele
+tiden.
+
+`C-r' (isearch-backward): Søk bakover, som med isearch-forward.
+
+Mens vi holder på å søke kan vi trykke `C-s' eller `C-r' for å hoppe
+til neste eller forrige treff.
+
+
+
+((Søk/erstatt.))
+
+`M-%' (query-replace): Erstatt en tekststreng med en annen.  For hvert
+treff på søkestrengen (fra point og fremover) kan vi velge mellom
+`SPC' (erstatt denne og gå til neste) og `n' (hopp til neste uten å
+erstatte denne), eller `!' for å erstatte alle.
+
+
+
+((Søk/erstatt med regulære uttrykk.))
+
+Generell regel: Bruk en ekstra modifikatortast for å gjøre om vanlige
+søkekommandoer til søkekommandoer som bruker regulære uttrykk.
+
+`C-M-s' (isearch-forward-regexp).
+
+`C-M-%' (query-replace-regexp).
+
+
+
+((Gjenta kommandoer.))
+
+Vi kan sende et numerisk argument til en kommando ved å si `C-(tall)'
+foran kommandoen.  Mange kommandoer tolker et slikt argument som et
+antall ganger de skal gjenta seg selv.
+
+For eksempel kan vi si
+
+  `C-8 C-n' for å gå 8 linjer ned (`C-n' er next-line),
+
+  `C-1 C-2 A' for å skrive AAAAAAAAAAAA,
+
+  `C-3 C-0 C-0 )' for å sette inn 300 sluttparenteser.
+
+(Det sistnevnte kan være nyttig i lange Lisp-programmer).
+
+
+
+((Annen bruk av numerisk argument.))
+
+Enkelte kommandoer tolker det numeriske argumentet som noe annet enn
+et antall ganger de skal gjenta seg selv.
+
+Et par eksempler:
+
+`C-l' (recenter-top-bottom) skroller slik at linjen vi står på kommer
+midt i, øverst, eller nederst i vinduet (avhengig av hvor mange ganger
+man har trykket på den).  Med numerisk argument gjør den noe annet:
+argumentet tolkes som hvor langt ned i vinduet linjen skal vises.
+
+`C-0 C-l': vis linjen vi står på øverst
+`C-5 C-l': vis linjen vi står på som sjette linje
+`C-- C-2 C-l': vis linjen vi står på som den andre nedenfra
+
+`C-v' (scroll-up) flytter teksten opp én skjerm (dette er ellers kjent
+som «page down»).  Med numerisk argument flytter den isteden teksten
+opp så mange linjer som argumentet sier.
+
+
+
+((Buffere.))
+
+Teksten vi redigerer i Emacs lever i et buffer.
+
+Emacs har ett buffer for hver åpen fil, pluss noen spesielle buffere
+som ikke har noen fil knyttet til seg.
+
+Vi kan skifte hvilket buffer som vises med kommandoen `C-x b'
+(switch-to-buffer).
+
+Vi kan trykke `C-x C-b' for å få et nytt buffer med en liste over alle
+bufrene.
+
+
+
+((Modi.))
+
+Hvert buffer har en modus.  Modusen bestemmer hvordan teksten vises og
+hva de forskjellige tastene gjør.
+
+Det finnes tre hovedtyper modi:
+
+(1) Modi for tekst, for eksempel rene tekstfiler, HTML eller TeX.
+
+(2) Modi for programmering, en for hvert språk (C, Lisp, Python, Perl etc).
+
+(3) Modi for spesielle bufre som ikke redigeres.  For eksempel er det
+egne modi for bufrene med hjelpeinformasjon (fra `C-h k' e.l.)
+bufferliste (fra `C-x C-b') etc.
+
+
+
+((Primær- og sekundærmodi.))
+
+Modiene vi beskrev over kalles primærmodi (engelsk: major modes).
+
+Et buffer har til enhver tid eksakt en primærmodus.
+
+Det finnes også sekundærmodi (engelsk: minor modes).  Hvert buffer kan
+ha vilkårlig mange (0 eller flere) sekundærmodi.
+
+Primærmodusen er knyttet til hva slags tekst som er i bufferet og
+hvordan den skal behandles.  Sekundærmodi er små (eller store)
+«features» som kan skrus av og på.
+
+
+
+((Noen sekundærmodi.))
+
+ * column-number-mode: Vis kolonnenummer
+
+ * linum-mode: Viser linjenummer foran hver linje.
+
+ * flyspell-mode: Automatisk stavekontroll.
+
+`C-h i mEmacs mMinor Modes'
+
+
+
+((Moduslinjen.))
+
+Den nest nederste linjen kalles moduslinjen og inneholder mye
+spennende informasjon om bufferet som vises.
+
+ -CS:CH-  BUF      POS LINE   (MAJOR MINOR)------
+
+BUF: bufferets navn
+
+POS: hvor i bufferet vi er (Top/Bot/nn%).
+
+LINE: linjenummeret point er på
+
+MAJOR MINOR: modiene til bufferet
+
+CS (ett tegn) beskriver tegnkodingen for bufferet:
+
+ '-': ingen spesiell tegnkoding
+ 'U': UTF-8
+ '1': Latin-1
+
+CH (to tegn) beskriver hvorvidt bufferet kan endres og/eller er
+endret:
+
+ '--': kan endres, ikke endret siden forrige lagring
+ '**': kan endres og er endret siden forrige lagring
+ '%%': kan ikke endres (read-only)
+ '%*': kan ikke endres, men er endret allikevel
+
+
+
+((Eksempel på moduslinje.))
+
+  -U:**-  emacs-kurs.txt   58% L418  (Text)-------
+
+Dette betyr at:
+
+ * vi er på linje 418 i bufferet emacs-kurs.txt.
+ * omtrent 58% av bufferet er over det vi ser.
+ * bufferet bruker primærmodusen Text.
+ * bufferet kodes i UTF-8.
+ * bufferet er endret siden forrige lagring.
+
+
+
+((Vinduer.))
+
+Vi kan splitte opp skjermen i vinduer og vise ett buffer i hvert
+vindu.
+
+`C-x 2' (split-window-vertically): Lag to vinduer under hverandre.
+
+`C-x 3' (split-window-horizontally): Lag to vinduer ved siden av
+hverandre.
+
+`C-x o' (other-window): Hopp til det andre vinduet (eller det neste,
+hvis det er flere enn to).
+
+`C-x 0' (delete-window): Fjern dette vinduet.
+
+`C-x 1' (delete-other-windows): Fjern alle de andre vinduene.
+
+
+
+((Modi for tekst.))
+
+.txt-filer åpnes i text-mode.  Kommandoene som brukes her kan også
+brukes i modi for HTML og LaTeX, og mange av dem kan brukes i
+programmeringsmodi også.
+
+Emacs antar at man bruker punktum og to mellomrom for å separere
+setninger, og to linjeskift for å separere avsnitt.
+
+
+
+((Tekstmoduskommandoer.))
+
+Man kan operere på ord, setninger og avsnitt:
+
+`M-f' (forward-word), `M-b' (backward-word), `M-d' (kill-word).
+
+`M-t' (transpose-words): bytter ord om to.
+
+`M-a' (backward-sentence), `M-e' (forward-sentence), `M-k' (kill-sentence).
+
+`M-{' (backward-paragraph), `M-}' (forward-paragraph),
+`M-h' (mark-paragraph).
+
+
+
+((Flere tekstmoduskommandoer.))
+
+`M-q' (fill-paragraph): Bryt om linjene slik at dette avsnittet får
+passe lange linjer.  En meget praktisk kommando.
+
+`C-x C-l' (downcase-region): gjør alle bokstavene i regionen små.
+
+`C-x C-u' (upcase-region): GJØR ALLE BOKSTAVENE I REGIONEN STORE.
+
+
+
+((ASCII-tabeller.))
+
+`M-x table-insert'
+
++---+---+---+
+|foo|bar|baz|
++---+---+---+
+|3  |4  |5  |
++---+---+---+
+
+Endre cellebredde: `C-<', `C->'
+Endre cellehøyde: `C-{', `C-}'
+
+
+
+((Programmering.))
+
+Emacs velger riktig programmeringsmodus etter filendelsen.
+
+Hvis font-lock-mode er på (skriv (global-font-lock-mode 1) i .emacs
+for å skru den på) får man mange fine farger.
+
+Fra manualen:
+
+The existing programming language major modes include Lisp, Scheme (a
+variant of Lisp) and the Scheme-based DSSSL expression language, Ada,
+ASM, AWK, C, C++, Delphi (Object Pascal), Fortran, Icon, IDL (CORBA),
+IDLWAVE, Java, Metafont (TeX's companion for font creation), Modula2,
+Objective-C, Octave, Pascal, Perl, Pike, PostScript, Prolog, Python,
+Ruby, Simula, Tcl, and VHDL.  An alternative mode for Perl is called
+CPerl mode.  Modes are available for the scripting languages of the
+common GNU and Unix shells, VMS DCL, and MS-DOS/MS-Windows `BAT'
+files.  There are also major modes for editing makefiles, DNS master
+files, and various sorts of configuration files.
+
+
+
+((Indentering.))
+
+`TAB' (c-indent-command, lisp-indent-line etc): Fiks innrykket til
+linjen point er på.  Fungerer uansett hvor på linjen man er og om den
+allerede er rykket inn riktig.
+
+`C-M-\' (indent-region): Fiks innrykket til alle linjene i regionen.
+
+For å fikse indenteringen i hele bufferet: `C-x h C-M-\'.
+(`C-x h' er mark-whole-buffer).
+
+`C-j' (newline-and-indent): Lag en ny linje og rykk inn passe mye.
+
+
+
+((Kompilering, debugging.))
+
+`M-x compile': Kjører make i den nåværende katalogen.
+
+`M-x gdb': Start gdb.
+
+
+
+((SLIME.))
+
+SLIME: Superior Lisp Interaction Mode for Emacs.
+
+SLIME forandrer Emacs fra en fantastisk editor til et fantastisk
+utviklingsmiljø for Common Lisp.
+
+Vi får innebygd dokumentasjon av funksjoner og variabler, et REPL vi
+kan kommunisere med, direktelinker til Hyperspecen, en vakker
+animasjon og mye annet fint.
+
+For å starte herligheten: `M-x slime'
+
+(Installer først pakken 'slime', samt en Common Lisp-implementasjon
+hvis du ikke allerede har det.)
+
+
+
+((Tastemakroer.))
+
+Noen ganger har vi lyst til å gjenta den samme sekvensen med taster
+flere ganger.  Da kan vi ta den opp og spille den av.
+
+`C-x (' (kmacro-start-macro): Begynn å ta opp makro.
+
+`C-x )' (kmacro-end-macro): Avslutt opptak.
+
+`C-x e' (kmacro-end-and-call-macro): Kjør makroen.
+
+Etter `C-x e' kan vi hakke på `e' for å gjenta makroen vilkårlig mange
+ganger.
+
+
+
+((Ymse praktiske ting: Åpne filer via SSH.))
+
+Når vi bruker `C-x C-f' (find-file) kan vi skrive
+
+   /ssh:maskin:fil
+
+istedenfor en lokal fil.
+
+
+
+((Ymse praktiske ting: Bokmerker.))
+
+`C-x r m mjau <RET>': Sett bokmerket «mjau» her.
+`C-x r b mjau <RET>': Hopp til bokmerket «mjau».
+`C-x r l': Vis alle bokmerkene.
+`M-x bookmark-save': Lagre bokmerkene.
+
+
+
+((Emacs har alt.))
+
+  A novice of the temple once approached the Master Programmer with a
+  question: "Master, does Emacs have the Buddha nature?" the novice
+  asked.
+
+  The Master Programmer had been in the temple for many years and
+  could be relied upon to know these things. He thought for several
+  minutes before replying: "I don't see why not. It's bloody well got
+  everything else."
+
+
+
+((Emacs har alt (forts.)))
+
+ * dired: Katalogeditor.
+
+ * calendar: Kalender.
+
+ * calc: Meget avansert RPN-kalkulator.
+
+ * shell: Kjør et eksternt skall (f.eks. bash).
+
+ * eshell: Skall skrevet i elisp.
+
+ * Gnus: Usenet- og epost-klient.
+
+ * ERC: IRC-klient.
+
+
+
+((Emacs har alt, inkludert spill og annet fjas.))
+
+ * tetris
+
+ * doctor
+
+ * life
+
+ * dunnet
+
+
+
+((Konfigurering og utvidelser.))
+
+For å konfigurere Emacs: Skriv elisp-kode i ~/.emacs
+
+For å utvide Emacs: Skriv elisp-kode i ~/.emacs
+
+(Større utvidelser bør plasseres i egne filer, med endelse .el).
+
+
+
+((Dått emacs.))
+
+Vi kan konfigurere Emacs ved å sette variabler, kalle funksjoner som
+gjør spennende ting, definere egne funksjoner, binde taster til
+funksjoner etc.
+
+Noen eksempler:
+
+;; forteller SLIME hvor lispen vi vil bruke bor:
+(setq inferior-lisp-program "/usr/bin/sbcl")
+
+;; skrur på font-lock-mode (fine farger):
+(global-font-lock-mode 1)
+
+;; Binder taster til kommandoer jeg liker:
+(global-set-key (kbd "C-M-y") 'clipboard-yank)
+(global-set-key (kbd "C-M-<") 'bs-cycle-previous)
+(global-set-key (kbd "C-M-z") 'bs-cycle-next)
+
+
+
+((Elisp.))
+
+Emacs Lisp (elisp) er en Lisp-dialekt.  Den er litt gammeldags og rar
+(blant annet har den ikke leksikalsk skop), men for øvrig et meget
+godt språk å skrive teksteditorer i.
+
+*scratch*-bufferet fungerer som en REPL: Trykk `C-j' på slutten av en
+linje for å evaluere den.
+
+Vi kan også (i *scratch* og andre elisp-bufre) si `C-M-x' for å
+evaluere toppnivåuttrykket rundt point.  For å laste inn en hel fil,
+bruk `M-x load-file'.
+
+Sammen med den innebygde hjelpefunksjonaliteten (`C-h k', `C-h f' med
+venner) gjør dette Emacs til et utmerket utviklingsmiljø for
+elisp-kode.
+
+
+
+((Eksempel på elisp-kode))
+
+kill-ring.el
+
+
+
+slutt.
diff --git a/kill-ring.el b/kill-ring.el
new file mode 100644
index 0000000..1049536
--- /dev/null
+++ b/kill-ring.el
@@ -0,0 +1,25 @@
+;; Eksempel på elisp-kode.
+
+(defun show-kill-ring ()
+  "Shows the contents of the kill ring in another window."
+  (interactive)
+  (let ((buf (get-buffer-create "*kill ring*"))
+	(i 0))
+    (save-excursion
+      (set-buffer buf)
+      (delete-region (point-min) (point-max))
+      (dolist (item kill-ring)
+	(setq i (1+ i))
+	(insert (format "%d: %s\n" i
+			(replace-regexp-in-string
+			 "\n" "\\\\n"
+			 (cut-string item 70 "..."))))))
+    (display-buffer buf)))
+
+(defun cut-string (str len ellipsis)
+  (if (> (length str) len)
+      (concat (substring str 0 (- len (length ellipsis)))
+	      ellipsis)
+    str))
+
+(global-set-key (kbd "C-x C-y") 'show-kill-ring)
diff --git a/kurs.el b/kurs.el
new file mode 100644
index 0000000..8b24052
--- /dev/null
+++ b/kurs.el
@@ -0,0 +1,137 @@
+;; Modus for Emacs-kurs.
+
+;; Last inn denne filen med `M-x load-file <RET>' og si `M-x
+;; kurs-mode' i emacs-kurs.txt.
+
+(defface kurs-overskrift-face
+  `((((type tty) (class color))
+     (:foreground "blue"))
+    (((type tty) (class mono))
+     (:inverse-video t))
+    (((class color) (background dark))
+     (:foreground "lightblue" :weight bold :height 200))
+    (((class color) (background light))
+     (:foreground "darkblue" :weight bold :height 200))
+    (t (:foreground "blue" :weight bold :height 200)))
+  "Kurs-overskrift")
+
+(defvar kurs-tittel "kurs")
+
+(defvar kurs-mode-map nil)
+(setq kurs-mode-map (make-sparse-keymap))
+(define-key kurs-mode-map " " 'kurs-neste-side)
+(define-key kurs-mode-map "n" 'kurs-neste-side)
+(define-key kurs-mode-map "p" 'kurs-forrige-side)
+(define-key kurs-mode-map (kbd "<DEL>") 'kurs-forrige-side)
+(define-key kurs-mode-map "g" 'kurs-hopp)
+(define-key kurs-mode-map "<" 'kurs-topp)
+(define-key kurs-mode-map ">" 'kurs-bunn)
+(define-key kurs-mode-map "\M-?" 'kurs-info)
+
+(defun kurs-neste-side (&optional arg)
+  "Gå til neste side i kurset.
+Med prefiksargument N, gå N sider forover."
+  (interactive "p")
+  (when (> (point) (point-min))
+    ;; avoid moving two pages when point is at end of page
+    (backward-char))
+  (widen)
+  (forward-page arg)
+  (narrow-to-page))
+
+(defun kurs-forrige-side (&optional arg)
+  "Gå til forrige side i kurset.
+Med prefiksargument N, gå N sider bakover."
+  (interactive "p")
+  (widen)
+  (backward-page)
+  (backward-page arg)
+  (narrow-to-page))
+
+(defun kurs-topp ()
+  "Gå til første side."
+  (interactive)
+  (widen)
+  (goto-char (point-min))
+  (narrow-to-page))
+
+(defun kurs-bunn ()
+  "Gå til siste side."
+  (interactive)
+  (widen)
+  (goto-char (point-max))
+  (narrow-to-page))
+
+(defun kurs-sidenr ()
+  "Returnerer nåværende sidenummer."
+  (save-restriction
+    (widen)
+    (save-excursion
+      (let ((sidenr 1)
+	    (pt (point)))
+	(goto-char 1)
+	(while (re-search-forward page-delimiter pt t)
+	  (setq sidenr (1+ sidenr)))
+	sidenr))))
+
+(defun kurs-antall-sider ()
+  "Returnerer antall sider i bufferet."
+  (save-restriction
+    (widen)
+    (save-excursion
+      (goto-char (point-max))
+      (kurs-sidenr))))
+
+(defun kurs-hopp (n)
+  "Gå til en bestemt side."
+  (interactive "nHopp til side: ")
+  (let ((hopp-pt
+	 (save-restriction
+	   (widen)
+	   (save-excursion
+	     (let ((sidenr 1)
+		   (pt (point)))
+	       (goto-char 1)
+	       (while (and (< sidenr n)
+			   (re-search-forward page-delimiter))
+		 (setq sidenr (1+ sidenr)))
+	       (point))))))
+    (widen)
+    (goto-char hopp-pt)
+    (narrow-to-page)))
+  
+(defun kurs-info ()
+  "Vis nåværende sidenummer og antall sider."
+  (interactive)
+  (message "Side %d av %d" (kurs-sidenr) (kurs-antall-sider)))
+
+(setq kurs-mode-font-lock-keywords
+ '(("^((.*))$" . 'kurs-overskrift-face)))
+
+(defun kurs-finn-tittel ()
+  (save-excursion
+    (goto-char (point-min))
+    (search-forward-regexp "((\\(.*\\)))")
+    (buffer-substring-no-properties
+     (match-beginning 1)
+     (match-end 1))))
+
+(define-derived-mode kurs-mode fundamental-mode "kurs"
+  "Durmodus for Emacs-kurs.
+
+Begrenser vist tekst til én side av gangen.  Bruk `n' og `p' for
+å skifte side.  For å se alle sidene, si `C-x n w' (widen).  Bruk
+`M-?' for å finne ut hvor i filen du er."
+  (setq mode-name "kurs")
+  (setq font-lock-defaults '(kurs-mode-font-lock-keywords))
+  (make-local-variable 'kurs-tittel)
+  (setq kurs-tittel (kurs-finn-tittel))
+  (setq header-line-format
+	'((:eval kurs-tittel)
+	  ": side "
+	  (:eval (number-to-string (kurs-sidenr)))
+	  " av "
+	  (:eval (number-to-string (kurs-antall-sider)))))
+  (narrow-to-page))
+
+(provide 'kurs-mode)